Termiske enheter – Spesifikasjoner forklart

Velkommen til vår guide om termisk teknologi, hvor vi dykker ned i de viktigste spesifikasjonene for termiske kikkerter.

Med en rask utvikling innen teknologien er disse enhetene kommet for å bli, og de tilbyr nå en rekke bruksområder, fra jakt og overvåkning til søk og redning. I denne guiden vil vi hjelpe deg med å forstå hva du bør se etter når du velger en termisk kikkert, slik at du er godt rustet til å ta gjennomtenkte beslutninger og nyte fordelene av denne banebrytende teknologien.

Oppløsning

Oppløsning i termiske kikkerter refererer til antallet piksler som danner bildet. Høyere oppløsning betyr flere piksler, noe som gir et klarere og mer detaljert bilde. For eksempel, en termisk kikkert med en oppløsning på 640×480 har 307.200 piksler, mens en med 384×288 har 110.592 piksler. Jo flere piksler, jo mer informasjon kan kikkerten fange opp, noe som gjør det lettere å identifisere mål på avstand.

Piksel pitch (Pixel Pitch) er avstanden mellom midten av en piksel til midten av den nærliggende pikselen, vanligvis målt i mikrometer (μm). En mindre piksel-pitch betyr at pikslene er tettere sammen, noe som kan føre til bedre bildekvalitet og klarhet. For eksempel, en piksel pitch på 12 μm vil vanligvis gi et mer detaljert bilde sammenlignet med 17 μm, men større piksel pitch gir større overflate til å motta varme som igjen resulterer i høyere sensitivitet. 

Sensitivitet og NETD

Sensitiviteten på sensorene refererer til hvor godt de kan oppfatte forskjeller i varme og oppgis oftest i en NETD verdi. (Noise Equivalent Temperature Difference)

Høyere sensitivitet gjør det mulig for kikkerten å oppdage mindre temperaturforskjeller, noe som gir bedre bildekvalitet i forhold til detaljer på det man observerer. Dette er spesielt nyttig i situasjoner med isolerende vær (tåke, regn, snø) eller når man observerer objekter som har minimal temperaturkontrast mot bakgrunnen.

NETD angir den minste temperaturforskjellen som enheten kan oppdage, vanligvis målt i millikelvin (mK). For eksempel, en NETD-verdi på 50 mK betyr at kikkerten kan skille mellom temperaturforskjeller på så lite som 0,05 grader Celsius.

Så her betyr en lavere NETD-verdi høyere sensitivitet. Vær observant på at mange termiske produsenter oppgir system-NETD i sine spesifikasjoner. Det betyr at de oppgir sensitiviteten som man klarer å oppnå ved hjelp av programvarealgoritmer i samsvar med sensorens reelle sensitivitet. Mens andre produsenter kun oppgir sensorens oppgitte NETD verdi. Man vil etter hvert se at fabrikantene vil operere med både system-NETD (sNETD) og sensor NETD (NETD) i spesifikasjonene. 

Forstørrelse

Grunnforstørrelse i en termisk kikkert refererer til den første forstørrelsen som kikkerten tilbyr uten å bruke noen ekstra forstørrelsesinnstillinger. Den angir hvor mye kikerten forstørrer bildet av det du ser på, sammenlignet med det blotte øye. For eksempel, en kikkert med en grunnforstørrelse på 2x vil gjøre et objekt ser dobbelt så stort ut som det ville vært uten kikkerten.

Forskjellig grunnforstørrelse påvirker hvordan du oppfatter og identifiserer mål. En lavere grunnforstørrelse (f.eks. 1x eller 2x) gir et bredere synsfelt, noe som er nyttig for å følge bevegelige mål eller for å få oversikt over et større område. Dette kan være spesielt nyttig i situasjoner der rask reaksjon er nødvendig.

En høyere grunnforstørrelse (f.eks. 4x eller 6x) vil gi et mer detaljert bilde av fjerne objekter, noe som kan være nyttig når du ønsker å identifisere spesifikke detaljer eller mål på lang avstand. Imidlertid vil det også gi et mindre synsfelt. 

I praksis betyr valg av grunnforstørrelse at du må vurdere hva slags jakt eller observasjon du planlegger å gjøre, og hvilken type situasjoner du kan møte.Forstørrelse utover grunnforstørrelsen i en termisk kikkert er rett og slett zooming på skjermen (digital zoom). Noe som vil gi et mer pikselert bilde jo mer du forstørrer. Her vil antall piksler på skjerm og sensor ha veldig mye å si på hvor fint bilde man får når man zoomer. 

Deteksjonsrekkevidde

Deteksjonsrekkevidde i termiske sensorer refererer til avstanden der enheten kan skille ut et mål basert på dets varmeutstråling. Denne rekkevidden kan variere avhengig av flere faktorer, inkludert sensorens oppløsning, NETD, objektets størrelse og temperaturforskjellen mellom målet og bakgrunnen.
Deteksjonsrekkevidde må ikke forveksles med rekkevidden man kan identifisere et mål på. Det vil avhenge mye av hvilket utstyr man har.

I praksis vil en termisk kikkert med høy oppløsning og lav NETD vil kunne oppdage mål på større avstand og med mer detaljert informasjon enn en enhet med lavere spesifikasjoner. For eksempel, en termisk kikkert med en deteksjonsrekkevidde på 1000 meter kan oppdage en person eller et dyr på den avstanden, mens en med en rekkevidde på 500 meter kanskje bare kan oppdage større objekter.

Faktorer som påvirker deteksjonsrekkevidden kan være værforhold og hvor godt målet skiller seg ut fra det omkringliggende miljøet. Er det gode værforhold kan en termisk kikkert oppdage mål langt utover oppgitt deteksjonsrekkevidde. 

Oppfriskningsfrekvens (Hz)

Oppfriskningsfrekvensen, eller «refresh rate», på termiske sensorer refererer til hvor raskt enheten kan oppdatere bildet som vises på skjermen. Den måles vanligvis i hertz (Hz) og angir antall ganger per sekund at bildet oppdateres.

Fordeler med høy oppfriskningsfrekvens:

• Bedre bevegelsesgjengivelse: Høyere oppfriskningsfrekvens gir jevnere bilder når objekter beveger seg, noe som gjør det lettere å følge raske mål.
• Redusert uskarphet: Når du ser på bevegelige objekter, minimerer høy oppfriskningsfrekvens uskarphet og gir et klarere bilde.
• Økt responsivitet: Brukeren opplever en mer responsiv enhet, noe som er kritisk i jakt- og overvåkningssituasjoner.

Ulemper med høy oppfriskningsfrekvens:

• Høyere energiforbruk: Enheter med høy oppfriskningsfrekvens kan bruke mer batteri, noe som kan være en ulempe under lange økter.
• Kostnad: Termiske sensorer med høy oppfriskningsfrekvens kan være dyrere, noe som kan begrense tilgjengeligheten for noen brukere.

Fordeler med lav oppfriskningsfrekvens:

• Lavere energiforbruk: Enheter med lavere oppfriskningsfrekvens bruker mindre strøm, noe som kan være nyttig for lange jaktturer.
• Kostnadseffektivitet: Generelt kan lavere frekvens bety lavere kostnader, noe som gjør dem mer tilgjengelige for flere brukere.

Ulemper med lav oppfriskningsfrekvens:

• Usikkerhet ved bevegelse: Lavere oppfriskningsfrekvens kan føre til uskarpe bilder ved bevegelse, noe som kan gjøre det vanskelig å identifisere mål i bevegelse.
• Mindre responsivitet: Brukeren kan oppleve en tregere respons, noe som kan være en ulempe i situasjoner hvor raske handlinger er nødvendige.

De fleste termiske sensorer i dagens marked har 50 Hz, men det finnes fortsatt enheter med lavere frekvens. De kan være slitsomme å se i og oppleves som hakket da det menneskelige øye kan oppfatte omtrent 60 bilder i sekundet. 

Skjermen

Skjermen i en termisk kikkert er avgjørende for hvordan brukeren oppfatter det termiske bildet generert av sensoren. Valg av skjermtype kan påvirke klarhet, kontrast og komfort i bruken, spesielt under varierende lysforhold.

Optimal skjerm i forhold til sensor:

• Oppløsning: Når det gjelder oppløsning på skjermer i termiske kikkerter, er det viktig å finne en balanse mellom skjermens oppløsning og sensorens oppløsning. Generelt sett, jo høyere oppløsning, jo bedre bildekvalitet. 
• Lysstyrke og kontrast: Høy lysstyrke og god kontrast er viktig for synlighet under ulike forhold. En skjerm som kan håndtere sterkt lys og samtidig gi klare bilder i mørket, er optimal.
• Størrelse: Størrelsen på skjermen påvirker hvor komfortabelt det er å se over tid. En større skjerm kan gi et bedre overblikk, mens en kompakt skjerm kan være lettere å håndtere.

Vanlige skjermtyper i termiske kikkerter:

• LCD (Liquid Crystal Display):
  • Fordeler: God bildekvalitet, rimelig pris, lett tilgjengelig.
  • Ulemper: Kan ha begrenset synlighet i sterkt sollys og lav kontrast sammenlignet med OLED.
• OLED (Organic Light Emitting Diode):
  • Fordeler: Utmerket kontrast og fargegjengivelse, dype svarte nivåer, bedre synlighet i mørke forhold.
  • Ulemper: Høyere kostnad, risiko for innbrenning over tid.
• AMOLED (Active Matrix Organic Light Emitting Diode):
  • Fordeler: Ligner på OLED med bedre responstid og lavere strømforbruk, gir levende farger og dype svarte nivåer.
  • Ulemper: Kan være kostbart, og som OLED kan det også ha innbrenningsproblematikk.

Hvilken skjerm er best? (Valget av den «beste» skjermen avhenger av bruksområdet):

• For jakt og utendørsbruk i varierende lysforhold, er OLED og AMOLED ofte foretrukket for deres overlegne kontrast og bildekvalitet.
• LCD kan være et kostnadseffektivt alternativ for brukere som ikke har behov for ekstrem bildeskarphet eller som opererer i lysere forhold.

Oppsummering: Skjermen bør tilpasses sensorens spesifikasjoner og brukerens behov. OLED og AMOLED tilbyr bedre bildekvalitet, men LCD kan være et bra alternativ for budsjettvennlige løsninger. Oppløsningen må matche eller overgå sensorens oppløsning om det skal dras full nytte av det.

Objektivlinsen

Objektivlinsen på termiske enheter spiller en avgjørende rolle for kvaliteten på bildet som genereres. Betegnelsene som F50/1.0 eller F35/1.1 refererer til linsens brennvidde (i millimeter) og blenderåpning (den andre tallverdien). Brennvidden er avstanden fra linsen til sensorens fokuspunkt, og den påvirker forstørrelsen og synsfeltet. Blenderåpningen, derimot, angir hvor mye lys linsen kan samle inn, og det er her tallene 1.0 og 1.1 kommer inn i bildet.

Forskjellen mellom 1.0 og 1.1:

Tallene representerer f-stop verdien, hvor lavere tall indikerer en større blenderåpning. F1.0 betyr at linsen har en større åpning enn F1.1, noe som gjør den i stand til å slippe inn mer lys. Dette er spesielt viktig i svake lysforhold, da en større blenderåpning gir bedre ytelse i mørket. En linse med f-stop 1.0 vil dermed kunne fange opp mer infrarød stråling, noe som kan resultere i klarere og mer detaljerte bilder under dårlige lysforhold. Lavere f-stop verdi vil også gjøre det lettere å få fokusert bilde. 

Fordeler og ulemper med større og mindre objektivlinser:

• Større objektivlinser (f.eks. F50/1.0):
  • Fordeler: Bedre lysopptak, som gir bedre bildekvalitet i mørke omgivelser og gir mer detaljerte bilder.
  • Ulemper: Kan være tyngre og større, noe som kan påvirke bærbarheten. De som regel også dyrere.
• Mindre objektivlinser (f.eks. F35/1.1):
  • Fordeler: Lettere og mer kompakte, noe som gjør dem enklere å håndtere og transportere. De gir også et bredere synsfelt, noe som kan være nyttig i visse situasjoner.
  • Ulemper: Mindre lysopptak kan føre til dårligere bildekvalitet.

Valget mellom større og mindre objektivlinser avhenger av bruksområdet og omstendighetene. Større linser gir ofte bedre ytelse, men er ofte dyrere og gir større enheter. Mindre linser koster som regel mindre, men kan gjøre enheten enklere å ha med seg. 

Oppsummering

Når du nå har en bedre forståelse av viktige spesifikasjoner som oppløsning, forstørrelse, sensitivitet og deteksjonsrekkevidde, er det på tide å ta det neste steget i valget av en termisk kikkert. 

Prøv de forskjellige termiske kikkertene i praksis, hvis mulig. Tekniske spesifikasjoner kan se bra ut, men å prøve forskjellige kikkerter kan vise forskjeller som ikke er synlige på papiret. Programvarer og algoritmer for bildebehandling kan ha mye å si for din opplevelse med den termiske enheten. Sjekk hvordan den håndterer ulike forhold og om du enkelt kan justere innstillingene for å tilpasse deg forskjellige situasjoner. Husk at en kikkert med lavere sensitivitet kan gjøre det vanskeligere å se mål i vanskelige værforhold, så velg en med lav NETD hvis du har muligheten til det.

Ikke glem å ta hensyn til budsjettet ditt. Det finnes gode alternativer i ulike prisklasser, så vær klar over hva merverdi du får med høyere pris. 

Med denne informasjonen i bakhodet, håper vi du nå er bedre rustet til å ta en beslutning når du velger din første termiske kikkert.

Eksempel på termiske produkter: